Til Frankfurt med kollektivt vederlag

18. oktober 2019

Norsk litteratur presenteres bredt under bokmessen i Frankfurt. Men også det norske litterære systemet kan inspirere et internasjonalt publikum.

Som gjesteland ved bokmessen har Norge en sentral plass. Den første messedagen ble det litterære systemet og den kollektive rettighetsforvaltningen viet stor oppmerksomhet.

Kopinors adm. direktør Yngve Slettholm gikk tilbake til 1800-tallet og Ibsen da han innledet under tittelen Collective Licensing, a Hub in the Norwegian Literary System. For man må så langt tilbake i tid for å finne starten på det internasjonale opphavsrettsarbeidet, gjennom Bernkonvensjonen som fortsatt gir rammene for forfattere og andre opphaveres enerett til utnyttelse av sine verk.

Slettholm viste til hvordan organisasjoner som Kopinor tilpasser seg den teknologiske utviklingen og representerer rettighetshavernes interesser selv om bruksmåtene endrer seg.

I samtalen deltok forfatterorganisasjonenes generalsekretærer, Mette Møller i Den norske Forfatterforening og Arne Vestbø i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. De framholdt organisasjonenes rolle i formidlingen av det kollektive vederlaget. Mye av Kopinor-vederlaget går ut igjen til forfatterne som stipender, noe som ofte er en nødvendig forutsetning for at ny litteratur blir skapt.

– De kollektive vederlagsmidlene er avgjørende for utviklingen av litteratur på norsk, sa Arne Vestbø, som betegnet den kollektive rettighetsforvaltningen som en suksesshistorie der er vel verdt å dele med et internasjonalt publikum.

Senere på samme scene ble norsk og tysk litteraturpolitikk presentert i en panelsamtale der også kulturminister Trine Skei Grande deltok.