Sammen for norsk fagspråk

28. februar 2020

Hva må gjøres for å styrke norsk språk i høyere utdanning? Innlederne på Kopinorseminaret var langt på vei enige om virkelighetsbeskrivelsen og delte viljen til å bedre kårene for norsk fagspråk, ikke minst i lærebøker og undervisningsmateriell.

Siden 2009 har norske universiteter og høgskoler hatt et lovfestet ansvar for å vedlikeholde og videreutvikle norsk fagspråk. I samme periode har engelsk språk i stadig større utstrekning overtatt, både i undervisning og publisering. Stadig flere snakker om et domenetap for norsk språk.

Kopinorseminaret 27. februar, med tittelen «Norsk språk i høyere utdanning?», var et samarbeid mellom Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, Den norske Forleggerforening og Kopinor og ble ledet av generalsekretær i Norsk Tidsskriftforening, Bente Riise. Først ut var rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen. På hans universitet er all bachelorutdanning på norsk, noe som stiller krav til stabens språkkunnskaper.

– Den store utfordringen er undervisningsmateriellet, sa Olsen. Han la videre vekt på at fagspråket må utvikles, og ny terminologi må dokumenteres, blant annet slik de gjør i Termportalen, som er utviklet i samarbeid med Språkrådet.

– Termportalen kan bli et nav for fagspråk, bekreftet Nina Teigland, som er seksjonssjef for fagspråk og språk i samfunn og høyere utdanning i Språkrådet. Hun ga et bilde av utviklingen de senere årene, der blant annet andelen masteroppgaver skrevet på norsk har gått sterkt ned. Vi kan snakke om et domenetap for norsk, særlig innenfor realfag og teknologi. Teigland viste hvordan fag og språk henger sammen: For å mestre et fagfelt er det avgjørende å kjenne fagspråk og terminologi.

Klar interesse for å skrive

Arne Vestbø, generalsekretær i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, viste hvordan det å skrive lærebøker på norsk er med på å forene fag og didaktikk og bidrar til å strukturere forskerens kunnskaper. Slik er formidling på norsk også til for forskerens skyld. Vestbø la også vekt på rollen Det faglitterære fond, blant annet med inntekter fra Kopinor-vederlag, spiller for å støtte norsk faglitteratur. Søkertallene viser at det er en klar interesse for å skrive fagbøker til høyere utdanning.

Forlagssjef i Cappelen Damm Akademisk, Birgit Skaldehaug, la fram sine forslag til konkrete tiltak for å styrke norsk fagspråk. Blant disse var en styrking av finansieringen gjennom lærebokutvalget for høyere utdanning. Også de akademiske forlagenes fellessatsing Allvit er viktig for å motvirke domenetapet, sa hun.

Siste taler ut var Jonas Økland, studentleder ved Handelshøyskolen BI og vara i sentralstyret til Norsk Studentorganisasjon. Han minnet om at norsk også er nynorsk, og viste til at 9 av 10 universiteter og høgskoler ikke oppfyller kravene i lov om målbruk. Norsk Studentorganisasjon har lagt fram fem krav om tiltak for å bedre situasjonen både for bokmål og nynorsk. Blant dem er at det bør opprettes et nasjonalt senter for norsk fagspråk.

Flere fra salen, både fra akademia, forlag og forfattere, var aktive underveis. I sine sluttkommentarer uttrykte Kopinors adm. direktør Yngve Slettholm overraskelse over det han oppfattet som manglende samordning mellom aktørene på feltet. Han viste også til Kopinors rolle i fordelingen av vederlag til både forlag og forfattere, et kretsløp som gir et økonomisk handlingsrom for å frembringe ny faglitteratur.

Se video fra seminaret her:

• Alle innledningene kan sees på Kopinors Youtube-kanal