Ny rapport: Halvannen milliard brukt på læremidler årlig
22. august 2024
En fersk kartlegging utført av Oslo Economics på vegne av Kopinor og KS viser at norske kommuner og fylkeskommuner årlig bruker 1,55 milliarder kroner på læremidler og læringsressurser.
KS og Kopinor har inngått en avtale om kopiering og digital bruk i undervisningen og samarbeider om å etablere et solid kunnskapsgrunnlag. Som del av dette arbeidet har Oslo Economics fått i oppdrag å kartlegge ressursbruken på læremidler og læringsressurser i grunnskolen og videregående opplæring.
– Med mønsteravtalen som utløper i 2025 er det avgjørende at vi har en grundig forståelse av ressursbruken i norske skoler. Gjennom vårt samarbeid med KS sikrer vi et solid kunnskapsgrunnlag som blir viktig for både Kopinor og medlemsorganisasjonene våre også i det politiske arbeidet for å sikre læremidler av høy kvalitet i klasserommene, sier administrerende direktør i Kopinor Hege Munch Gundersen.
Metode for kartleggingen
Kartleggingen er basert på en gjennomgang av eksisterende dokumenter, litteratur og statistikk, samt en spørreundersøkelse blant utvalgte kommuner og fylkeskommuner og en intervjuundersøkelse blant skoleledere. Spørreundersøkelsen var den mest sentrale delen av kartleggingen, og her ble det innhentet informasjon om midler som er brukt til innkjøp av læremidler og læringsressurser, samt årsverk knyttet til innkjøps- og utviklingsarbeid de siste fem årene. Det ble også hentet inn informasjon om organiseringen av innkjøpene, inkludert sentralisering, omfang av rammeavtaler og innkjøpssamarbeid.
Utvikling i innkjøp av læremidler og læringsressurser
Skolene bruker i dag både digitale og trykte læremidler. Andelen digitale læremidler har økt, spesielt i takt med fagfornyelsen og koronapandemien. Mange lærere bruker i tillegg ulike læringsressurser for å supplere læremidlene i undervisningen.
Verdikjeden for læremidler inkluderer produsenter, forhandlere, skoleeiere, skoleledere, lærere og elever. Flere av de mest sentrale produsentene er forlag som har utviklet trykte læremidler og som nå også tilbyr digitale løsninger. Det finnes både store forlag som utvikler heldekkende læremidler, samt mindre forlag og produsenter som fokuserer på smalere fagområder. Produsentene selger læremidler direkte eller inngår avtaler om distribusjon med forhandlere. Forhandlere tilbyr normalt et bredt utvalg av læremidler fra ulike produsenter. Skoleeiere og/eller skoleledere tar beslutninger om innkjøp av læremidler. Mange kommuner og fylkeskommuner har innkjøpsavtaler, ofte i form av rammeavtaler med leverandører.
De beregnede kostnadene til læremidler og læringsressurser fremgår av illustrasjonen:
Ressursbruk i grunnskolen
Tallene for ressursbruken knyttet til læremidler og læringsressurser i grunnskolene er basert på svar på spørreskjemaer fra 31 kommuner og intervjuer med representanter fra 7 grunnskoler. Resultatene viser at utgiftene til læremidler og læringsressurser har økt etter 2020. Dette har trolig sammenheng med behovet for nye læremidler i forbindelse med fagfornyelsen. Det er noe variasjon i ressursbruken, hvor større kommuner i gjennomsnitt bruker høyere beløp totalt, men mindre per elev. Dette kan ha sammenheng med at de største kommunene oppnår bedre innkjøpsbetingelser som følge av at de kjøper større volum, og i større grad har rammeavtaler med leverandører og sentraliserte innkjøp
Ressursbruk i videregående skole
Ressursbruken til læremidler og læringsressurser i videregående opplæring er kartlagt gjennom spørreskjemasvar fra fem fylkeskommuner og intervjuer med representanter fra fem videregående skoler. Utgiftene til læremidler og læringsressurser har økt etter 2020, men gikk noe tilbake i 2023. Nasjonal digital læringsarena (NDLA), som er et fylkeskommunalt samarbeid om utvikling og tilbud av digitale læremidler til bruk i videregående opplæring, utgjør en sentral del av de digitale læremidlene som brukes i videregående opplæring, og utgjør også en stor del av kostnadene til digitale læremidler.