Nå undersøkes skolekopieringen

Lærere ved 200 grunn- og videregående skoler deltar nå i en undersøkelse om hva og hvor mye de kopierer til undervisningen. Den årlige skoleundersøkelsen, som gjennomføres av Ipsos for Kopinor, gir verdifull innsikt i hvordan kopiering brukes i skolesektoren.

Greg.Resar.jpg
Greg Resar, statistikkansvarlig i Kopinor. Foto: Ayla Zwart

Fra fotokopier til digitale kopier

– Vi har undersøkt kopieringen i skolene helt siden tidlig på 1980-tallet, forteller statistikkansvarlig Greg Resar i Kopinor.

– Den gang var det fotokopiering som var aktuelt, og ved kopimaskinene ble det samlet ekstrakopier som ble telt og analysert. Vi samlet inn store mengder papirer. Nok til å fylle et helt klasserom!

De siste 15 årene har Kopinor-avtalene inkludert digital kopiering, i tråd med skolens utvikling. Dette har stilt krav til undersøkelsesmetodene.

– Nå spør vi lærerne hva de har kopiert den siste uken, og de får laste opp digitale kopier som analyseres av kodere hos Ipsos, forklarer Resar.
– Dette gir oss god innsikt i både omfanget og innholdet av materialet som kopieres.

Skillet mellom digitale og analoge kopier

I undersøkelsene skilles det mellom kopiering fra digitale kilder, i hovedsak internett, og analoge kilder, slik som bøker, blader og aviser. Fordelingen bygger på et gjennomsnitt av resultatene fra de siste fem årenes undersøkelser. Dette skillet gir verdifull innsikt i hvordan ulike typer kilder brukes i undervisningen og hvordan skolene tilpasser seg en digital hverdag.

Hvordan brukes tallene?

– Skoleverket er den største brukeren av våre kopieringsavtaler, så det er viktig at avtalene baserer seg på et mest mulig korrekt grunnlag, sier Resar.

Han forklarer at tallene også brukes direkte i fordelingen av vederlaget. Hele poenget er at opphavere og utgivere skal få betalt for bruken.

– Vederlaget går tilbake til dem som har skapt og utgitt verkene, blant annet gjennom stipender som bidrar til nye bøker. Undersøkelsene viser hva slags materiale som kopieres, andelen tekst, bilder og noter, og om innholdet er norsk eller utenlandsk. Dette sikrer en mest mulig rettferdig fordeling.

Mest fagtekster og lærerstoff

Fordelingsgrunnlaget for 2019–2023 viser:

  • 80 % av kopieringen fra analoge kilder er lærestoff og fagstoff.
  • 70 % av kopieringen fra digitale kilder faller i samme kategori.

I tillegg fastslås fordelingen mellom tekst, illustrasjoner og noter:

  • 42 % av kopieringen fra analoge kilder er illustrasjoner.
  • 35 % av kopieringen fra digitale kilder er illustrasjoner.

Ikke alt omfattes av avtalen

Noe materiale faller utenfor kopieringsavtalen, enten fordi det er egenprodusert eller kopiert med annen tillatelse, som en fribrukslisens. Dette måles og trekkes fra i de endelige tallene for vederlagspliktig kopiering.