Kopinor og KI inn mot 2025

2. desember 2024

I forrige uke inviterte vi til seminar om Kopinors arbeid med kunstig intelligens, opphavsrett og kompensasjon på vei inn i 2025. Seminaret ble arrangert for våre medlemsorganisasjoner.

Rundt 40 mennesker fra Kopinors medlemsorganisasjoner deltok på seminaret som ble arrangert 28. november i auditoriet i Haakon VIIs gate. På agendaen sto arbeidet Kopinor gjør rundt kunstig intelligens (KI), samtalene vi har med Nasjonalbiblioteket om bruken av opphavsrettslig beskyttet materiale i norske språkmodeller, juridiske og organisatoriske utfordringer knyttet til utviklingen av kompensasjonsmodeller og lisensiering for bruk av beskyttet materiale i KI-verktøy eller til trening av grunnmodeller. Vi presenterte også ulike løsninger og initiativ for å hindre skraping av rettighetsbeskyttet materiale fra internett.

Oppdatering fra samtalene mellom Kopinor og Nasjonalbiblioteket

Hege Munch Gundersen, administrerende direktør i Kopinor, åpnet seminaret og ga en oppdatering på samtalene mellom Kopinor og Nasjonalbiblioteket. Nasjonalbiblioteket har fått i oppdrag fra Kulturdepartementet å utforme forslag til en kompensasjonsmodell for bruk av rettighetsbeskyttet materiale i trening av norske grunnmodeller. I august ble Kopinor invitert til forberedende samtaler om hvordan en slik modell bør se ut. Munch Gundersen fortalte om det pågående arbeidet.

Deltakerne ble informert om utfordringer som må håndteres, blant annet hvordan man skal ramme inn grunnmodeller på en måte som ivaretar rettighetshavernes interesser. Følgende problemstillinger ble løftet frem: Vil mindre modeller, rettet mot spesifikke sektorer, begrense rettighetshavernes muligheter for forretningsutvikling? Og i hvilken grad vil disse modellene kunne gjenskape "kunnskap" fra eksisterende verk? Hvordan kan man sikre at tredjeparts trenere ikke misbruker avtalene, og hvordan internasjonale teknologiselskaper kan utnytte modellene på tvers av landegrenser?

Arne Vestbø, generalsekretær i NFFO (Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening), var invitert til å komme med kommentarer, han fremhevet muligheter som ligger i dette arbeidet og at et viktig samfunnsoppdrag er å bidra til utviklingen av språkmodeller på bokmål, nynorsk, samisk og kvensk, og på den måten sikre mangfold og representasjon på digitale plattformer. Deltakerne fikk innsikt i hvordan arbeidet som nå gjøres kan skape presedens for lisensiering av rettighetsbeskyttet materiale, både nasjonalt og internasjonalt. Et av de viktigste målene er å etablere nye, årlige inntektsstrømmer for rettighetshaverne, samtidig som man sørger for et kulturelt kretsløp som fremmer verdiskaping og nyutvikling av språk, kunst, kultur og kunnskap.

Ved å stå samlet kan rettighetshaverne bygge forhandlingskraft for å sikre et rettferdig rammeverk for bruk av deres verk i kunstig intelligens.

Mandat til å inngå avtaler – Hva er neste steg?

Hege Døssland, avdelingsdirektør for avtaler og kunder i Kopinor, gikk i dybden på hvordan Kopinor kan få mandat til å forhandle frem avtaler for bruk av rettighetsbeskyttet materiale i kunstig intelligens. Presentasjonen ga deltakerne innsikt i prosessen og utfordringene som følger med å etablere et juridisk og organisatorisk rammeverk som kan støtte opp under denne nye typen lisensiering. Lene Renneflott, daglig leder i Grafill, var invitert til å komme med kommentarer. Hun snakket om viktigheten av å forankre prosesser.

Hvordan reservere seg mot skraping?

I siste del av seminaret presenterte Julie Myhre Barkenæs, avdelingsdirektør for forvaltning og IKT i Kopinor, konkrete løsninger for hvordan rettighetshavere kan reservere seg mot skraping av innhold.

Etter seminaret ble Kopinors årlige representantskapsmøte avholdt.