Hva kan vi gjøre med KI?

9. juni 2023

Kopinor arrangerte 5. juni et lunsjseminar der målet var å ta diskusjonen om kunstig intelligens et hakk videre. Det kreative fellesskapet som Kopinors medlemsorganisasjoner utgjør, har allerede gjort seg en rekke erfaringer med den nye teknologien.

Kopinors nye administrerende direktør Hege Munch Gundersen sto for invitasjonen, og hun kom rett fra et møte med Kopinors internasjonale søsterorganisasjoner. Der ble kunstig intelligens, og ikke minst bruken av opphavsrettslig beskyttet materiale til maskinlæring, diskutert:

– I en pausediskusjon overhørt jeg en diskusjon om billedbruken. Løper vi foran et tog som nærmer seg med kolossal fart, eller løper vi etter et tog som allerede har forlatt stasjonen.

Spørsmålet var vel om noen kunne si at de allerede sitter godt plassert i toget.

Utfordrende, men nyttig

Til seminaret var flere ledere fra Kopinors medlemsorganisasjoner invitert for å dele fra diskusjonen om KI i sine fagfelt. Forfatterforbundets leder Eystein Hanssen fra Forfatterforbundet understreket i sitt innlegg hvordan ytringsfriheten var truet av den nye teknologien, og han ga flere eksempler på totalitære regimers bruk av KI.

Dramatikerforbundets generalsekretær Astrid Storrusten delte fra den pågående streiken hos de amerikanske manusforfatterne. Her er kontraktsspørsmål rundt bruk av kunstig intelligens et av hovedtemaene. Mer maskinproduksjon av tekst utfordrer både lønnsnivå og kvaliteten på produkter.

Flere av fagmiljøene har kommet langt og høstet erfaringer med kunstig intelligens innen sine felt, noe Lene Renneflott fra designernes og illustratørenes organisasjon Grafill minnet om. Randi Øgrey fra Mediebedriftenes Landsforening supplerte med eksempler fra mediebransjen. Begge understreket imidlertid behovet for åpenhet og etisk bruk av verktøyene.

Arne Vestbø fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening snakket nok for mange av de tilstedeværende da han konkluderte med at det er viktig å se hvilke muligheter som KI-teknologien åpner for. Men maskinene kan uansett bare brukes inntil en grense, der det kreative rommet starter. Han viste også til utfordringene med å sikre godt norskspråklig innhold.

EU-lov

Francisca Aas er partner i musikkforlaget GILT, men har lang erfaring med å arbeide overfor de lovgivende organene i EU. Hun redegjorde for arbeidet som nå pågår med AI Act, en forordning som nå er til behandling i EU-parlamentet. Lovforslaget kom i 2021, men det er ventet konkrete resultater under det spanske formannskapet som begynner 1. juli.

– Norske politikere og departementet må nå på banen, sa hun, noe som ble fulgt opp av Hege Munch Gundersen i sin avslutning. Hun minnet om den spesielle rollen Kopinor har hatt gjennom historien:

– Ved starten i 1980 handlet det om kopimaskiner og mangfoldiggjøring av rettighetsbelagt materiale. Sammen har medlemsorganisasjonene utviklet Kopinor til også å håndtere avtaler som omhandler digital bruk. Nå står vi overfor nok en utvikling av teknologien, sa Gundersen og avsluttet:

– Innleggene og innspillene deres har gjort det tydelig for meg at vi må sørge for at myndighetene i enda større grad får en bevissthet om at lisensiering og kollektive avtaler er en mulig vei – faktisk også en fungerende markedsmekanisme - som kan brukes når man skal ta i bruk kvalitetsinnhold i maskinlæring med store datamengder.

Slik ble Kopinor-seminaret et oppspill til et videre arbeid sammen med opphaver- og utgiverorganisasjonene om å dele kompetanse og mobilisere til reguleringer som gir muligheter for å lage avtaler om kompensasjon for bruk.