Ser frem mot et offensivt 2025
17. desember 2024
2024 har vært et begivenhetsrikt år for Kopinor, med viktige avtaler og spennende diskusjoner om framtidens opphavsrett. Administrerende direktør Hege Munch Gundersen ser fram mot et offensivt nytt år for organisasjonen, men først venter julefreden på Jomfruland med familie, brettspill og en stabel bøker.
Når vi ser tilbake på året som har gått, hvilke øyeblikk fra 2024 synes du skiller seg ut som særlig viktige for Kopinor?
– Blant mange høydepunkter må jeg trekke frem at vi har fremforhandlet en femårig avtale med UHR (Universitets- og høgskolerådet). Den innebærer at studenter og ansatte kan laste ned, ta kopier og utskrifter fra utgitt materiale, innenfor gitte rammer, uten å måtte innhente tillatelse. Det årlige vederlaget på 140 millioner kroner til rettighetshaverne sørger for at nye, norskspråklige verk kan bli skapt og utgitt. En vinn-vinn for brukere, skapere og for det norske kunnskapssamfunnet.
– Dessuten synes jeg det er spennende at Kopinor nå utforsker om vi skal inkludere et helt nytt område i lisensiering av innhold: Kunstig intelligens. Vi er blant annet invitert av Nasjonalbiblioteket til å diskutere en kompensasjonsmodell for bruk av beskyttet materiale i trening av norske språkmodeller. Dersom vi skulle få på plass en avtale om lisensiering, ville det innebære nye inntektsstrømmer for rettighetshaverne i en ny teknologisk epoke. Kanskje kan Norge være foregangsland? Vi ser dessverre eksempler internasjonalt på at både statlige og private tek-aktører skraper og trener på beskyttet materiale, uten å be om lov og uten å betale vederlag.
Hva ser du mest frem til for Kopinor og de ansatte i året som kommer?
– Kopinor er en del av en virkelighet som er i kraftig endring. Dramatikken i bokbransjen, endringer i den norske skolen og i studentenes nye lesevaner er, sammen med inntoget av generativ kunstig intelligens, faktorer som påvirker oss også direkte. Det som gleder meg midt oppi dette nokså nedslående bildet, er en organisasjon og medlemsorganisasjoner som har både vilje og forutsetninger til å tenke offensivt.
– I Norge har det tradisjonelt vært en politisk vilje til å tenke langsiktig for en bærekraftig kultur- og kunnskapssektor, og jeg velger å ha tillit til at myndighetene tar på alvor at opphavsrett, ytringsfrihet og utviklingen av et norsk (fag)språk trenger gode rammer i en verden der presset på disse verdiene er større enn noen gang.
– Og for å være enda mer lokal og spesifikk: Jeg gleder meg til at Kopinor skal få ny visuell identitet og nye nettsider som kan speile en oppdatert og tilgjengelig organisasjon. Prosessen frem er nesten like viktig som resultatet, dette er et dypt strategisk arbeid. 2025 blir et løft!
Men før den tid er det jul – hvordan skal den feires?
– På den lille øya Jomfruland, der jeg er vokst opp, sammen med kjernefamilien, mine søsken og deres familier.
Er det noe fra oppveksten der som er spesielt viktig for deg i jula?
– Jomfruland er et lite samfunn med ca. 60 innbyggere. For meg var det særlig to ting som åpnet verden da jeg var barn: sommergjestene og bøkene. Hele vinterhalvåret leste jeg mye, ikke minst takket være Bokklubben, som utvidet bokhylla regelmessig – og de harde julegavene. Denne jula blir nok som den pleier: lange måltider med familie, brettspill og en litt optimistisk stabel med bøker.
Med ønske om en fredelig og fin julefeiring, og alt godt for det nye året!