Når åndsverk kopieres, brukes og deles, skal rettighetshavere få betalt. Kopinor fordeler og utbetaler vederlag fra avtalene våre.
Fordelingen kan være individuell eller kollektiv, avhengig av hvilke opplysninger som finnes om bruken.
Når bruken av verk ikke kan knyttes til enkeltpersoner, fordeles vederlaget til Kopinors medlemsorganisasjoner. Midlene kan blant annet brukes til stipend- og støtteordninger, faglige tiltak, kompetanseheving og til prosjekter som bidrar til at nye verk skapes og utgis.
Les mer om kollektivt vederlag
Vi fordeler vederlag individuelt når vi har informasjon om hvilke verk som er brukt. Dette gjelder blant annet Bokhylla-avtalen, eksamensavtaler, Den kulturelle skolesekken, vederlag fra utlandet, samt bruk gjennom tjenestene Bolk og Skaff.
Les mer om individuelt vederlag
Kopinor utbetaler individuelt vederlag rundt den 15. og 30. hver måned. Det kollektive vederlaget utbetales kvartalsvis til medlemsorganisasjonene, som fordeler videre til rettighetshaverne etter egne fordelingsregler.
Dersom det ikke er mulig å identifisere riktig rettighetshaver eller få nødvendige opplysninger for utbetaling, blir beløpet stående i påvente av avklaring eller eventuelle krav fra rettighetshavere. Vederlag som fortsatt ikke er utbetalt etter tre år, regnes som foreldet. Slike midler omtales som ikke-fordelbart vederlag.
Bak fordelingen og utbetalingene ligger et omfattende arbeid for å sikre at alle rettighetshavere får rettferdig vederlag.
Fordelingen skjer i samarbeid med medlemsorganisasjonene. Kopinors styre godkjenner resultatene fra undersøkelser som kartlegger hva slags materiale brukerne kopierer. Fordelingsnemnda (som er et organ oppnevnt av representantskapet) leder medlemsorganisasjonenes forhandlinger om fordeling av det kollektive vederlaget: først en deling i en opphaver- og en utgiverandel, deretter den videre fordelingen av andelene.
Kopinor fordeler vederlag på grunnlag av dokumentert bruk og jevnlige undersøkelser innen de ulike avtaleområdene – som skole, universiteter og høgskoler, kirker og nærings- og organisasjonsliv. Undersøkelsene gir innsikt i hvilke typer materiale som kopieres, og om materialet er norsk eller utenlandsk.
Det statistiske grunnlaget bygger på flere typer undersøkelser, blant annet:
I tillegg bruker vi andre kartlegginger når det er relevant, for eksempel analyser av innhold i Bokhylla, Bolk eller pensumlistesystemer.
For individuell fordeling benytter vi konkrete data om kopiering eller tilgjengeliggjøring, som for eksempel materialet fra eksamenskopiering eller Bokhylla-avtalen.