Vår historie
Kopinors virksomhet bygger på et enkelt prinsipp: De som skaper innhold, skal få betalt når verkene deres brukes, kopieres og deles. Gjennom kollektive avtaler og vederlagsordninger har Kopinor i snart 50 år bidratt til et bærekraftig og levende kultur- og kunnskapskretsløp.
Etableringen – svar på ny teknologi
Kopinor ble stiftet 30. april 1980 under navnet Kopifag av sju organisasjoner innenfor presse og faglitteratur. Bakgrunnen var den raske veksten i bruk av kopimaskiner, særlig i skolene, som gjorde det enkelt å masseprodusere tekst og bilder.
Samme år ble den første fotokopieringsavtalen inngått med staten for kopiering i skoleverket, og i årene som fulgte ble det inngått tilsvarende avtaler om kopiering i statsadministrasjonen og på universiteter og høyskoler.
Utvidelse og nytt navn
Organisasjonen fikk sitt nåværende navn i 1983, og sommeren 1986 ble Kopinor utvidet til å omfatte samtlige organisasjoner som staten hadde gitt forhandlingsrett på fotokopieringens område.
Gjennom 1990-tallet inngikk Kopinor en rekke avtaler med ulike næringslivsorganisasjoner og med Den norske kirke.
Overgangen til digital bruk
Rundt årtusenskiftet var digitaliseringen i full gang, også når det gjaldt bruk av innhold i undervisning og internt i virksomheter. I 2000 ble Kopinors oppgaver formelt utvidet til også å dekke det digitale området, og i 2005 ble åndsverkloven endret slik at både avtaler om digital bruk og bruk av innhold i bibliotek kunne inngås med støtte av avtalelisens.
I 2008 ble kopieringsavtalen for kommunene utvidet til også å gjelde digital kopiering, og i årene etter er det blitt åpnet for digital kopiering på alle andre avtaleområder.
Bokhylla-avtalen
I 2009 ble den første Bokhylla-avtalen inngått mellom Kopinor og Nasjonalbiblioteket. Avtalen ble permanent i 2012 og gjorde at bøker utgitt i Norge til og med år 2000 kunne legges åpent ut på Nasjonalbibliotekets nettbibliotek. Fra 2024 omfatter avtalen ca. 400 000 bøker utgitt til og med 2005.
Avtaler i møte med kunstig intelligens
Kopinor har gjennom sin historie møtt ny teknologi med avtaler om bruk som sikrer rettighetshaverne vederlag. Etter at store språkmodeller og andre KI-tjenester fikk en eksplosiv utbredelse på 2020-tallet, har Kopinor arbeidet med avtaler også på dette feltet. I 2025 inngikk Nasjonalbiblioteket og Kopinor en historisk avtale om bruk av innhold fra landets aviser i trening av norsk kunstig intelligens. Avtalen var framforhandlet av Mediebedriftenes Landsforening.
Nesten 50 år med rettighetsforvaltning
Kopinor har i snart 50 år forvaltet rettigheter gjennom avtaler som har ført mellom sju og åtte milliarder kroner tilbake til norske og utenlandske rettighetshavere. I Norge har disse midlene bidratt til å opprettholde og stimulere ny produksjon av litteratur, læremidler og andre åndsverk.