Kopinor arbeider internasjonalt for å utveksle vederlag og rettigheter, delta i utviklingen av regelverk og bidra i arbeidet for et sterkt og rettferdig opphavsrettssystem globalt.
Opphaverens enerett er et prinsipp som gjelder over hele verden. Norsk opphavsrett bygger på flere internasjonale forpliktelser og samarbeidsarenaer:
Norge er tilsluttet Bernkonvensjonen og Romakonvensjonen, og en stor del av utviklingen på området skjer i samarbeid med andre land.
Kopinor deltar internasjonalt gjennom:
Dette arbeidet bidrar til at opphavere og utgivere får betalt når deres verk brukes i andre land, og at utenlandske rettighetshavere ivaretas i Norge.
Les mer om IFRROs arbeid på ifrro.org
WIPO (World Intellectual Property Organization) er FNs særorganisasjon for immaterielle rettigheter og forvalter de internasjonale konvensjonene på området, inkludert Bernkonvensjonen. Mye av arbeidet skjer i Standing Committee on Copyright and Related Rights, som møtes jevnlig. Her utvikles og forhandles rammer som senere får betydning for nasjonale lovgivninger – også i Norge.
Gjennom EØS-avtalen er Norge bundet av de fleste beslutningene på opphavsrettsområdet i EU. Direktivet for opphavsrett om bruk i informasjonssamfunnet (2001) ble innført i norsk rett gjennom endringer i åndsverkloven i 2005. Digitalmarkedsdirektivet (2019) er planlagt gjennomført i norsk rett i 2026.
Bernkonvensjonen om vern av litterære og kunstneriske verk ble undertegnet første gang i 1886. Den er siden revidert flere ganger, senest i Paris i 1971. Konvensjonens hovedprinsipp er prinsippet om nasjonal behandling – at utenlandske opphavere skal ha samme vern for sine verk som det landets egne borgere har. Bernkonvensjonen administreres av WIPO. Norge sluttet seg til konvensjonen i 1896.