Her finner bibliotekansatte svar på alt de lurer på om skanning og digital utsendelse av artikler. Hva kan de dele, hvem kan få det, og med hvilke rettigheter og begrensninger?
Nei, den inngåtte avtalen gjelder bare for institusjonens bibliotek og omfatter formidlingsformål til enkeltpersoner på bakgrunn av konkret forespørsel. Rett til å skanne inn og legge ut stoff for undervisningsformål eller for intern bruk i virksomheter må hjemles i andre avtaler, med Kopinor eller direkte med rettighetshaverne.
Avtalen gjelder bare materiale som i utgangspunktet finnes i biblioteket i trykt form. Digitalt materiale i bibliotekene er så godt som alltid knyttet til lisens for bruk avtalt med leverandør eller forlag. Det er de enkelte lisensavtalene som avgjør bibliotekets rett til å bruke dette materialet. Typisk kan digital bruk bare skje innenfor institusjonens nettverk og av institusjonens ansatte og studenter.
Begge løsninger tillates etter avtalen. Avsenderbiblioteket velger hvordan det vil formidle til sluttbruker. Sendes artikkelen via sluttbrukers bibliotek kan dette biblioteket videresende den digitale filen til sluttbruker.
Nei, avtalen gjelder enkelte artikler fra samleverk eller tidsskrift og korte utdrag fra annet trykt materiale. Begrensningene med hensyn til omfang er dermed de samme som i lang tid har vært gjeldende for bibliotekets formidling av fotokopierte artikler mv.
Aviser og notepublikasjoner er uttrykkelig unntatt. Noter og sangtekster som naturlig inngår som del av artikkelstoff kan formidles.
Sluttbruker mottar den digitale kopien til bruk for egne forskningsformål eller private studieformål. Videre bruk reguleres av åndsverklovens bestemmelser generelt, for eksempel gjelder rettighetene knyttet til privat bruk i åndsverkloven. Sluttbruker kan ikke videreformidle artikkelen til studentgrupper i digital form eller legge den ut på nettet uten at dette er særskilt avtalt med rettighetshaver.
Filen kan lagres av sluttbruker og benyttes til den avtalte bruken. Biblioteket gis ikke rett til å lagre tidligere innskannede filer for senere formidling.
Digital formidling kan for eksempel skje ved bruk av vanlig e-post. Løsninger der biblioteket legger artikkelen på en lukket nettside der bare bestilleren gis adgang til å lese/laste ned er også mulig. Biblioteket velger foretrukket løsning.
Avtalt godtgjørelse til Kopinor er kr 25,00 per artikkel (i 2015, indeksreguleres). Kopinor fakturerer Nasjonalbiblioteket etterskuddsvis basert på årlig rapportering av det samlede antall artikler bibliotekene har kopiert og formidlet i henhold til tilgjengelig bibliotekstatistikk.
Formålet med avtalen er å gi biblioteket muligheten til å yte gode formidlingstjenester i Norge. Digital formidling kan foretas til norske bibliotek og institusjoner og til bibliotekets registrerte personlige brukere, også om de en tid skulle oppholde seg i utlandet. Formidling til utenlandske bibliotek er ikke omfattet.
Materiale som er «falt i det fri» eller offentlige dokumenter som ikke er vernet kan nå som før formidles av biblioteket på den måten biblioteket velger, også digitalt.
Kopinor-avtalen berører ikke avtalene de enkelte bibliotek har inngått med Subito. Subito-avtalen styrer hvordan slike kopier kan formidles og benyttes.