28. september 2026
Krisene baller på seg: Nå fikk lesekrisen og skolekrisen selskap av en ny PISA-krise. Kan en ny tilnærming til læremidler være løsningen? Les mer i denne gjennomgangen av de siste ukenes nyheter fra opphavsrett og kulturøkonomi.
Midt i borgfredens stillhet kom det en smell da kunnskapsministeren la frem de siste PISA-tallene. Resultatene var påfallende dårlige. Norge ligger dessuten dårligere an enn land vi liker å sammenligne oss med, men vi ikke er alene om å oppleve en bekymringsverdig utvikling.
De som ønsker å grave dypere ned i de ulike trendene undersøkelsen har kartlagt, oppfordres til å besøke OECDs PISA Dashboard.
Ministeren var «ikke overrasket». Det nye PISA-sjokket kommer nemlig tett på lanseringen av Felleskoleutvalgets NOU, som på mange måter var en kriseerklæring for den norske grunnskolen.
Allerede i juni informerte statsminister Støre om at regjeringen vil lovfeste tilgang til fysiske lærebøker i grunnskolen og utvikle mer restriktive regler for bruk av KI-verktøy i skoleundervisning. I kjølvannet av de siste PISA-resultatene er det blitt lansert flere tiltak.
Regjeringen har varslet at det kan forventes «sterkere statlig styring» av skolene fremover. Regjeringen foreslår blant annet å gjeninnføre en statlig godkjenningsordning for læremidler. Dette fokuset på læremidlenes betydning for elevenes læring vil trolig glede de som har understreket viktigheten av kvalitetssikrede læremidler (krever abonnement), selv om sentralisering nok vil bli møtt med kritikk fra flere hold (krever abonnement).
Det kan se ut til at vi går mot nye store endringer i hvilke og hvordan læremidler brukes i skolen.
I starten av måneden erklærte OpenAI at de hadde brukt en språkmodell til å løse Navier-Stokes-problemet, som visstnok skal være en av den moderne matematikkens tøffeste nøtter (kan kreve abonnement).
Dette er selvsagt bemerkelsesverdig i seg selv. Det som er interessant fra vårt perspektiv – altså opphavsrett og kulturøkonomi – er konflikten dette gjennombruddet har skapt.
Den KI-genererte matematiske løsningen anklages nemlig for å ha bygget videre på matematikernes skapende arbeid på uredelig vis. Spesifikt påstås det at prompter fra matematikere som aktivt jobbet med å løse Navier-Stokes-problemet, kan ha inngått i treningsgrunnlaget til OpenAI-systemet (kan kreve abonnement) som «oppdaget» løsningen.
OpenAI har på sin side påstått at dette ikke var tilfelle; uansett reiser slike KI-genererte eller -assisterte gjennombrudd interessante spørsmål om opphav og kreditering og om redelighet og ansvar (kan kreve abonnement).
OpenAIs fremgangsmåte har også skapt bekymring om matematikeres kollektive kreative prosess. Flere ledende matematikere har signert et åpent brev (den siste av flere intervensjoner) der de anklager generativ KI for å være en «generell trussel mot intellektuelt arbeid». Brevet spør: «Hvordan kan vi sikre at vi, når KI endrer måten arbeidet utføres på, ikke mister av syne hva arbeidet i utgangspunktet skulle oppnå?»
Nye rettsdokumenter i søksmålene mot OpenAI og Microsoft har gitt innsyn i selskapenes interne vurderinger rundt bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale til modelltrening. Dokumentene viser at ansatte og ledere diskuterte hvordan generative KI-tjenester kunne svekke nyhetsmedier, forlag og andre utgivere som leverer råstoffet modellene er bygget på.
Blant formuleringene som er blitt kjent, er beskrivelser av en «dødsspiral» (doom loop), der KI-tjenester både henter innhold fra nettet og samtidig reduserer trafikken tilbake til kildene.
Særlig oppsiktsvekkende er det at flere av de interne vurderingene peker på risikoen for at generative KI-systemer kan undergrave økonomien til dem som skaper innholdet modellene er avhengige av.
Microsoft har tatt avstand fra utsagnene som er blitt offentliggjort (kan kreve abonnement). Likevel styrker avsløringene inntrykket av at det haster å få på plass løsninger som kan sikre tilgang til treningsdata for KI-utviklere uten å skade det kulturelle kretsløpet. Her har lisensiering en viktig rolle å spille.
Mye annet med relevans for opphavsrett og kulturøkonomi har skjedd i løpet av de siste ukene. (Vi har bevisst valg å hoppe over verdens undergang denne gangen.) Her er et lite utvalg:
– Maskinene har inntatt Løvebakken! Aftenposten melder at generative KI-verktøy er hyppig brukt av landets folkevalgte (krever abonnement). Også av NRKs journalister, ifølge en gjennomgang fra Manifest Media. Og i forskningsverdenen kan det antas å være mørketall om KI-bruk.
– Tjenesten som nå ofte brukes for å oppdage KI-generert tekst – og som Manifest Media har brukt til å grave i NRKs journalistikk – heter Pangram. Ikke alle stiller seg ukritiske til verktøyet
– Blir våre tanker likere av at vi bruker KI-verktøy? Kanskje vi ikke tenker i det hele tatt? Andre har et mindre dystert syn på KIs rolle i vår intellektuelle liv.
– Bloggen The Scholarly Kitchen ramser opp årets trender innen forskningspublisering.
– I Storbritannia er en merkeordning for bøker skrevet uten bruk av generative KI-verktøy – såkalte «økologiske bøker» – lansert.
– Google har lansert en ny tjeneste der man kan bruke KI direkte inn i deres e-bokportal. Det samme har forlaget Elsevier. En gledelig side ved denne innovasjonen: Brukeren har betalt for tilgang til e-bøkene. Dette gir med andre ord leseren et lovlig alternativ til å opplaste opphavsrettsbeskyttet materiale til åpne KI-tjenester.
– Trump-administrasjonen har blandet seg inn i opphavsrettssakene mellom OpenAI og flere amerikanske aviser: Regjeringen oppfordrer domstolene til å støtte OpenAIs argument som er at deres bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale bør ansees som «fair use».