7. september 2026
Ny lovgivning skal skape mer åpenhet om bruk av generativ kunstig intelligens. Men sommerens avsløringer om alvorlige sikkerhetshendelser hos de store KI-selskapene reiser spørsmålet: Klarer reguleringen å holde tritt med utviklingen? Les mer i denne gjennomgangen av sommerens nyheter fra opphavsrett og kulturøkonomi.
Denne sommeren har vært et alvorsøyeblikk for KI-sikkerhet, og dermed et viktig videre steg i diskusjonen om regulering av sektoren.
Katalysatoren for den mer alvorsbetingede tonen i debatten var avsløringen i juli av at KI-agenter utviklet av OpenAI hadde utført et dataangrep mot et annet KI-selskap, Hugging Face. Siden er det kommet frem at flere slike angrep har skjedd, noen av dem uoppdaget over lang tid, og at flere KI-selskapers modeller er involvert. Det har også blitt avdekket at noen av disse agentene på avveier har dannet såkalte «svermer» – de har altså «samarbeidet» på autonomt vis for å finne gode løsninger på utfordringer knyttet til deres hackerforsøk.
De som ønsker å grave mer i de tekniske detaljene bør se på denne rapporten fra forskere ved UC Berkeleys RDI-senter eller denne fra KI-sikkerhetsselskaper METR og Redwood Research (pdf) – begge i samarbeid med de involverte KI-selskapene.
Det er ikke overraskende at flere opplever disse hendelsene som alarmerende (skjønt noen eksperter har oppfordret til en mer nøktern stemning).
Likevel er det viktigste med disse utviklingene for opphavsrett og kulturøkonomi hvordan de vil påvirke KI-markedet og -regulering. Dette vil ha mye å si for hva slags KI-verktøy som utvikles, hvem som får tilgang til dem og hvilke bruksområder som ansees (juridisk, politisk, kulturelt) som legitime.
Vi ser allerede konturene av en reaksjon fra KI-bransjen selv: Sikkerhetsrutiner påstås endret; frontfigurer har erklært at det er behov for å minske farten; og flere aktører har dannet en ny «sikkerhetsallianse» som skal finne frem til noen felles standarder.
Det gjenstår å se hvorvidt eksisterende eller kommende lovgivning og retningslinjer er rustet til å håndtere denne nye situasjonen på en tilfredsstillende måte.
I løpet av sommeren har det også vært mye diskusjon om hvem som skal «vinne» KI-kappløpet mellom Kina og USA. I den sammenhengen har det vært en del snakk om såkalt «destillasjon», en praksis som får æren/skylden for de kinesiske språkmodellenes nylige kvantesprang.
Destillasjon «er en prosess der man trener modeller på output fra allerede ferdige modeller for å kutte ned på kostnadene». Se også denne artikkelen for en nyttig forklaring av praksisen.
Flere tek-kommentatorer har bemerket, med påfallende skadefryd, ironien i at amerikanske KI-selskaper er stadig mer bekymret over at kinesiske KI-selskaper bygger videre på deres innsats uten tillatelse.
De opphavsrettslige problemstillingene knyttet til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale til KI-trening og den opphavsrettslige statusen til KI-generert innhold er viktige. Nå får de store KI-selskapene en gylden anledning til å se disse problemstillingene fra en ny vinkel.
I august trådte flere deler av EUs KI-forordning i kraft, inkludert nye regler rundt merking av KI-generert innhold. Det ligger an til at mange KI-selskaper skal etterstrebe å følge opp de nye reglene gjennom ulike former for vannmerking.
Mange vil nok juble over de nye kravene til transparens, men noen eksperter er bekymret for at forordningen ikke går langt nok eller vil være vanskelig å håndheve i praksis. Andre er bekymret over at Europa med denne lovgivningen undergraver sin egen, allerede relativt beskjeden KI-sektor.
Etter hvert skal forordningen også implementeres i Norge, men prosessen er forsinket. Dette skyldes at Europakommisjonen har vedtatt endringer i forordningen som må gjenspeiles i endringer i den norske KI-loven. Loven skal derfor ut på høring en gang til.
EU-forordningen har satt behovet for transparens om bruk av KI på agendaen. Den har trolig fått drahjelp av noen rettssaker og av etterspørsel fra brukere. Følgelig har det tilsynelatende vært en bølge av pressemeldinger i løpet av sommeren om KI-tjenester som skal begynne med «vannmerking» av KI-generert tekst, musikk eller bilder (fra blant annet Suno, Spotify og Substack).
Anthropic har muligens klart å generere mest oppmerksomhet rundt dette: De har tydeliggjort at Claude nå merker KI-generert innhold. Man kan lese mer om akkurat hvordan dette fungerer på declaude.org.
Ikke alle er fornøyde med Anthropics innsats, hverken teknisk eller prinsipielt. Samtidig er andre bekymret for at trenden skal undergrave legitime bruksområder for KI-støttet skriving.
Uansett er det nok sunt med en nyansert diskusjon om verdien av menneskeskapt innhold og av transparens rundt hvem – eller hva – som har skapt tekstene og bildene vi interagerer med.
Mye annet med relevans for opphavsrett og kulturøkonomi har skjedd i løpet av en begivenhetsrik sommer. Her er et lite utvalg:
– ChatGPT har begynt å nekte å kopiere en bestemt forfatters stil
– Hva kan «små» land som Norge gjøre for å bidra til regulering av en KI-sektor som stort sett holder til i USA og Kina?
– «An analysis of 500 AI companies’ privacy policies reveals that 63% of AI companies don’t clearly disclose whether they train on user data, while 65% don’t disclose exact retention periods»
– Det foregår nå såpass mange parallelle rettssaker om opphavsrett og KI at flere har sett seg nødt til å lage (ganske fine) visuelle oversikter. Se for eksempel Who’s Suing Whom i AI? fra selskapet Information is Beautiful eller disse visualiseringene fra bloggen ChatGPT is Eating the World: AI Status Copyright Cases Tracker og Copyright Lawsuit Defendants Infographic (pdf).
– Kan KI vurdere en forskningsartikkels originalitet? Det synes det britiske forskningsrådet UKRI å mene – og de skal dele ut en pris til den som KI-en kårer til vinner.
– EU-domstolen har avgjort en interessant sak om opphavsrett, VPN-er og Anne Frank