Internasjonal interesse for norsk KI-lisensiering
7. september 2026
Nasjonalbibliotekets nye språkmodeller vekker interesse internasjonalt. Modellene er nemlig trent på opphavsrettsbeskyttet innhold fra norske aviser, regulert gjennom en avtale med Kopinor. Denne tilnærmingen til KI-trening er en nyvinning i både norsk og internasjonal sammenheng. Kopinors administrerende direktør, Hege Munch Gundersen, har nylig presentert erfaringene fra Norge i Hongkong og Athen, og skal denne uken videre til Barcelona.
I juli var Gundersen på bokmessen Hong Kong Book Fair. Der deltok hun på IP Roundtable 2026 i Hongkong, arrangert av Hong Kong Reprographic Rights Licensing Society (HKRRLS) og Hong Kong Trade Development Council. Temaet for panelsamtalen var opphavsrett, lisensiering og innovasjon i KI-tidsalderen. Deltakere fra flere land diskuterte hvordan rettighetshavere, brukere, myndigheter og teknologimiljøer kan finne løsninger som både gir rom for innovasjon og hensyntar opphavere og utgiveres interesser.
Å være ambassadør for ‘den norske modellen’ er en gledelig oppgave.
Lisensiering gir ansvarlig KI-utvikling
Nasjonalbibliotekets nye språkmodeller i Borealis-serien var et sentralt eksempel. Modellene, som ble lansert i august, er de første åpne språkmodellene på bokmål og nynorsk som er trent på opphavsrettsbeskyttet tekst fra norske aviser. Bruken av avisinnholdet er regulert gjennom en avtale mellom Nasjonalbiblioteket og Kopinor, inngått på vegne av Mediebedriftenes Landsforening og norske aviser.
For Kopinor viser dette hvordan lisensiering kan gjøre ansvarlig KI-utvikling mulig: Utviklere får tilgang til relevant, kvalitetssikret innhold, mens rettighetshaverne mottar et rimelig vederlag og kan være med på å sette grenser for hvordan verkene skal brukes. Dessuten er det et viktig prinsipp at brukerne får innsyn i hvilken type data som er brukt til å trene modellene.
– Å være ambassadør for ‘den norske modellen’ er en gledelig oppgave. Det er et godt tegn at det er internasjonal interesse for regjeringens og Nasjonalbibliotekets fremgangsmåte. Med godt samarbeid mellom rettighetshaverne, Nasjonalbiblioteket, regjeringen og Kopinor har vi vist hvordan lisensiering kan være en praktisk vei videre for ansvarlig KI-utvikling i tråd med opphavsretten, sier Gundersen
Deler norske erfaringer
Interessen har ført til flere invitasjoner. I slutten av juni innledet Gundersen digitalt på konferansen til den greske forvaltningsorganisasjon OSDEL i Athen, der blant annet statssekretæren ved det greske kulturdepartementet var deltaker. Denne uken reiser Gundersen til Barcelona, der hun deltar på Forum Edita, et årlig møtepunkt for bok- og forlagsbransjen. I årets program er KI et sentralt tema. Gundersen deltar i samtalen «Does AI protect or penalise copyright?» sammen med Richard Mollet fra RELX, med Jorge Corrales fra Kopinors spanske søsterorganisasjon CEDRO som moderator. I slutten av måneden er Kopinors avdelingsdirektør for avtaler og kunder, Hege Døssland invitert til den spanske bokmessa Liber der hun skal presentere Kopinors avtaler med Nasjonalbiblioteket. Også denne bokmessa finner sted i Barcelona.
KI-utvikling og opphavsrett går hånd i hånd
Erfaringene fra Norge viser at KI-utvikling og opphavsrett ikke trenger å stå i motsetning til hverandre. Med åpenhet, tillatelse og rettferdig vederlag kan lisensiering gi et mer bærekraftig grunnlag for teknologiutviklingen, og samtidig sikre at verdien av menneskeskapt kultur- og kunnskapsinnhold blir anerkjent.