Informasjonsmøte om bokinnhold og språkmodeller
12. mai 2026
Nasjonalbiblioteket og Kopinor er blitt enige om vilkårene for en avtale om bruk av bokinnhold til trening av språkmodeller. Hovedtrekkene ble presentert i et informasjonsmøte for rettighetshaverne 11. mai.
Fra januar i år har Nasjonalbiblioteket hatt anledning til å trene språkmodeller på grunnlag av avisinnhold, etter en avtale som ble inngått i desember i fjor. Nasjonalbiblioteket og Kopinor har forhandlet siden oktober om vilkårene og begrensningene i en tilsvarende avtale om bokinnhold, og i mars ble det oppnådd enighet. En endelig avtale er imidlertid avhengig av bevilgning i statsbudsjettet for 2027.
– Det er mange gode grunner til å være skeptiske til generativ KI, ikke minst til hvordan tek-gigantene har tatt for seg av andres innhold og deretter kolonisert alle digitale hjørner av samfunnet, sa Kopinors administrerende direktør Hege Munch Gundersen. Hun fastslo likevel at det for Kopinor var riktig å bidra til å få rettighetsperspektivet inn i avtaleverket om KI og å få kultur- og kunnskapssektoren inn i KI-økonomien.
Begrensninger
– Vi vil bidra til et samfunn og et økosystem der språket, kulturen og kvaliteten har best mulig vilkår for en sunn utvikling, sa Gundersen da hun presenterte hovedpunktene som Nasjonalbiblioteket og Kopinor var blitt enige om.
Det er bare tekstinnholdet i de digitaliserte bøkene som vil inngå i den avtalen som skal inngås. For ytterligere å beskytte verk som er sårbare for bruk i språkmodeller, er disse bøkene unntatt fra tillatelsen:
- Forlagslitteratur utgitt siste ti år (for samisk litteratur siste åtte år). Grensen vil være rullerende.
- Bøker i bokgruppe 1 og 2 (skolebøker og fag- og lærebøker) utgitt etter 1980 (for samisk litteratur utgitt etter 2019).
- Bøker på bokmål og nynorsk som fortsatt er i salg.
Avtalen omfatter heller ikke bøker som er oversatt fra andre språk. Det er likevel tillatt å benytte oversettelser mellom nynorsk, bokmål og samiske språk.
Digital suverenitet
Utviklingen av egne språkmodeller er viktig for vår nasjonale digitale suverenitet. Nasjonalbibliotekar Åse Wetås understreket i sin kommentar også hensynet til norsk språk. Fremover vil tekstproduksjonen ha stadig mer innslag av KI-generert materiale. Da må tekstene ha god nok språklig kvalitet. Ikke minst hensynet til nynorsk og de samiske språkene gjør det viktig med bedre språkmodeller, og en avtale med Kopinor vil tilføre langt mer norsk- og samiskspråklig kvalitetsinnhold.
Trond Myklebust, som har ledet forhandlingene for Nasjonalbiblioteket, forklarte hvordan Nasjonalbibliotekets språkmodeller vil være grunnmodeller som skal tilbys for videre posttrening og tjenesteutvikling. De vil være av en annen størrelsesorden enn modellene fra de kjente KI-gigantene. I stedet for å konkurrere med ChatGPT vil disse kunne bygges inn i mindre modeller som kan brukes for eksempel på et fastlegekontor.
Reservasjon
Det er Nasjonalbiblioteket som vil bestemme hvilke publikasjoner som skal benyttes i trening av de ulike språkmodellene. De trente språkmodellene vil kunne deles vederlagsfritt med lisensbestemmelser som setter betingelser for den videre utnyttelsen.
Alle rettighetshavere kan reserve seg mot at deres verk skal brukes til trening av språkmodeller, og det er Kopinor som vil håndtere slike reservasjoner.
Kommer finansieringen på plass, vil en avtale gjelde fra 1. januar 2027. Den vil i første omgang gjelde i to år og deretter være en årlig, oppsigelig avtale.