På jobb for kretsløpet

21. juni 2024

Vi har en løpende oppgave i å minne om verdien av det kulturelle kretsløpet, sier Kopinors administrerende direktør Hege Munch Gundersen i dette sommerintervjuet. Nye avtaler er kommet på plass, samtidig som KI-utviklingen stadig krever oppmerksomhet og handling.

220623_Kopinor_184x.jpg
Utviklingen i generativ kunstig intelligens snur opp–ned på etablerte forretningsmodeller, forklarer Hege Munch Gundersen.
Foto: Mimsy Møller

I juni kunne hun undertegne en ny femårig avtale med Universitets- og høgskolerådet. – Svært viktig, sier Gundersen om denne avtalen:

– Universitetene og høgskolene får en bred adgang til kopiering, deling og nedlasting, mens vederlaget gir grunnlag for nye verk og oppdatert kunnskap. Med en sektor preget av kostnadskutt og et fall i salget av fag- og lærebøker oppleves det viktigere enn noen gang å ta vare på et slikt kretsløp.

 – De store avtalene for undervisningssektoren utgjør Kopinors økonomiske ryggrad. Men de kan ikke tas som noen selvfølge. Sektorene er i stadig utvikling, og det stiller krav til oss. Vi må kontinuerlig lytte og lære slik at vi kan tilby gode og relevante avtaler og tjenester. Dette er en viktig grunn til at vi har styrket kunnskapsarbeidet internt i administrasjonen. Neste år skal vi forhandle med KS om skoleavtalen, og her har vi allerede et godt samarbeid, blant annet om å innhente kunnskap om læremiddeløkonomien.

Nye typer bruk

Men også andre og mindre avtaleområder er kommet til det siste året, forteller Hege Munch Gundersen:

– I år kommer en rekke opphavere til å få vederlag for fremføring av deres verk i Den kulturelle skolesekken, etter den nye pilotavtalen med Kulturtanken. Samtidig har vi etablert et system for fordeling av den nye kompensasjonsordningen for litteratur i tilgjengelige formater. Ingen av disse nye ordningene kan måle seg med undervisningsavtalene i størrelse, men de er eksempler på hvordan Kopinor fyller sin oppgave som forvalter av rettighetshavernes interesser. Det illustrerer også hvordan Kopinors områder har endret seg fra den tradisjonelle kopieringen til annen type sekundærbruk, som f.eks. tilgjengeliggjøring og fremføring av verk.

Kunstig intelligens har stått sentralt for Kopinor det siste året. Hva er de største utfordringene?

– Den eksplosive utviklingen i generativ kunstig intelligens snur opp–ned på etablerte forretningsmodeller. Jeg er glad for at Kopinor har kunnet ta en rolle i å samordne rettighetshavernes interesser, særlig på tekstfeltet, men også med viktige innspill fra våre medlemsorganisasjoner innen musikk og visuell kunst. Når vi nå i større grad møter materiale som helt eller delvis er KI-generert, blir dette tverr-mediale felleskapet enda viktigere som lærings- og delingsarena. Nasjonalt følger vi tett de viktige prosessene som skjer hos Nasjonalbiblioteket, og internasjonalt samordner vi oss med våre søsterorganisasjoner, vi har stor nytte av hverandre, ikke minst i Norden.  

Kulturelt kretsløp

– EUs digitalmarkedsdirektiv, som trolig blir gjennomført i norsk lov til neste år, inneholder flere gode bestemmelser som har til hensikt å begrense tek-gigantenes mulighet til å lage tjenester basert på andres innhold uten vederlag. Det er avgjørende at ikke reglene for KI, språkmodeller og maskinlæring går i motsatt retning. Som interesseorganisasjon har vi en løpende oppgave i å minne myndighetene om verdien av et kretsløp som sikrer at mennesker kan og vil skape nye verk, og at det finnes utgivere til å velge, redigere, kvalitetssikre og utgi. Det er avgjørende for utviklingen av kulturen og kunnskapssamfunnet, og til syvende og sist for et velfungerende demokrati.

Det er gått et år siden du overtok Kopinor etter Yngve Slettholm. Hva står igjen som den største opplevelsen?

– Jeg er virkelig blitt imponert over den solide fagkompetansen som finnes internt i huset, og ikke minst over den daglige omsorgen jeg ser for rettighetshavernes interesser. Over 450 millioner kroner går gjennom Kopinor i løpet av et år, og det aller meste av dette skal utbetales til opphavere og utgivere, kollektivt og individuelt. Håndtering av slike verdier på en effektiv, rettferdig og gjennomsiktig måte krever et finstemt maskineri, sier Hege Munch Gundersen og slår fast:

– Det har vært gøy, lærerikt og stimulerende å få oppleve hvordan denne «Kopinor-maskinen» fungerer på nært hold. Kopinor er helt avhengig av tillit fra sine nære omgivelser, og med dette laget og det fine samarbeidet med medlemsorganisasjonene er vi godt rustet for utfordringene som står foran oss.